Jærbladet møtte Ingentings bassist Tor Jan Møller til en prat.
Av Sølve Friestad
Ingenting 2007; Helgåleiren: Fra venstre: Bård Schanche, Tor Jan Møller og Stene Osmundsen. (Foto: Sølve Friestad)
En glad og entusiastisk Møller møtte opp mellom to jobber. Han arbeider i et firma som fikser dine ødelagte rør, vasker og lignende, og hans neste jobb var på Klepp om en drøy time. Det ble en god samtale, uten for mye rør, men med en del liv.
Liv og røre har det derimot vært i Ingenting i årevis. Utenom en pause på rundt to år, har gutta skiftet ut en del bandmedlemmer, gitt ut mange plater, spilt mye live, og holdt det gående siden 1988. Etter at Kjartan Osmundsen og «Svenni» startet opp bandet, tok det ikke så lang tid før også Tor Jan Møller var på plass.
– Det står på Ingentings hjemmeside at du er «limet» i bandet. Hvorfor det?
– Det var Stene Osmundsen (trommer) sin ide, forklarer Møller.
Litt beskjedent forklarer Møller videre at han nok kan være en av grunnene til at bandet fortsatt holder koken. Noen måtte holde orden på «ting og tang», og det kan høres ut som Møller var rett mann til jobben.
I begynnelsen var de virkelig et kjellerband. I 1991 ga de ut «Ingenting» på LP. Tusen eksemplar ble kjapt solgt, og i 1993 slengte de på fire ekstra låter, og samme plate så dagens lys igjen. Denne gangen på CD.
Deretter var det tid for promoteringsarbeid. Etter at platen hadde ligget på plateselskapet Sonet sitt kontor i lengre tid, var det til slutt VGs musikkjournalist Børre Haugstad som fikk selskapet til å høre på utgivelsen som hadde solgt rundt 3.500 eks. Selskapets sjef, Terje Engen, tok deretter turen til Sandnes, og en platekontrakt var et faktum, forklarer Møller.
Debuten solgte et sted mellom 15 og 20.000 eks, og i 1994 kom platen «Pass` ikkje inn», som solgte over 50.000 eks.
Før innspillingen måtte «Svenni» forlate åstedet, og Stavangerensemblets Knut Køningsberg spilte trommer på platen. Dette albumet ble etter hvert lansert i en revidert utgave, hvor Hiv Positiv og Aldri på TV ble med på utgivelsen.
Livebandet Ingenting ble til, og de neste årene skulle Austrått-bandet virkelig få bryne seg på diverse konsertscener foran et rockeelskende publikum.
– Vi levde av musikken på midten av 90-tallet, og tjente godt med penger. Vi ble nok litt rockestjerner alle mann, og det er vel ingen underdrivelse å si at vi levde herrens glade dager i sus og dus, sier Møller.
– Hvordan ble dere mottatt på østlandet med Sandnes-dialekten som jo er en markant del av Ingenting?
– Overraskende bra i forhold til hva vi fryktet på forhånd. Endatil plateselskapet advarte mot at dette kunne være et problem. Men det gikk egentlig voldsomt greit.
«Piknikk» ble til i 1994. I skrivende stund er dette en plate som er utilgjengelig for salg, men Møller mener den bør trykkes opp igjen.
– Piknik solgte bra, og har sanger som Fru Nille og Fengsla, og jeg liker den veldig godt. Vi dro til Bergen for å spille inn denne, og det meste stemte. Vi følte nok at dette var en perfekt utvikling for Ingenting, fordi det var et musikalsk løft for oss. Sound, stemning, låter og en solid produksjon av Yngve Sæthre var perfekt.
Mellom 1996 til 2003 skjedde det mye, ikke minst på livefronten. Platen «Dill og Dall» kom i 1996, hvor blant annet Naboen har party og Toget finnes.
Tolli
– Dere har stilige omslag på utgivelsene, hvor mannen med hatt og frakk er sentral. Hva er historien bak?
– En fyr som heter Kim Hansen tegnet mannen med hatt og frakk, og vi var så fornøyde med resultatet, at vi valgte å bruke denne karen en stund.
Kunstneren Tolli laget omslag til både «Passe´kje inn», «Dill og dall» og «Piknik». Bildet ble malt på lerret, og han har fortsatt de originale oljemaleriene hengende. Vi kan få kjøpe dem, men har ikke tatt oss råd til å gjøre det enda. …Les resten av Historien om Ingenting (Jærbladet)
