EN KORT HISTORIE OM INGENTING.
Det er ingen som er helt sikre på hvem det var som først oppdaget Ingenting. Både babylonerne, egypterne og grekerne brukte en eller annen form for notasjon for å indikere Ingenting i en tallrekke, men bare i en posisjonell kontekst, m.a.o. for å markere forskjellen mellom for eksempel 321 og 3201.
Det var inderne og, på den andre siden av Atlanterhavet, Maya-indianerne på Yucatan-halvøya, som omtrent samtidig introduserte Ingenting som et tall, rundt år 600 e. Kr. Mayaenes symbol for null var et skjell, mens inderne brukte en runding ikke ulik den nullen vi støter på hver gang Viking spiller hjemmekamp.
Indernes oppdagelse av Ingenting spredde seg videre til den arabiske verden, i særdeleshet det som nå er historiens hittil mest mislykkede demokratiseringseksperiment, Irak, der den briljante matematikeren Ibn Ezra til slutt fikk satt Ingenting inn en sammenheng som var såpass pedagogisk tilrettelagt at også europeerne kunne forstå det.
Drøye 600 år tok det før Ingenting slo igjennom i Europa, hvor karrieren etter noen forsiktige listeplasseringer i Portugal og Sveits kulminerte i Voltaires sitat “Historie er Ingenting, annet enn et tablå av forbrytelser og ulykker”. Håkon Moslet kunne ikke sagt det bedre.
De amerikanske komikerne Jerry Seinfeld og Larry David sto på nittennittitallet bak en tv-serie som i sin helhet handlet om Ingenting, men heller ikke dette førte til platesalg i millionklassen, på tross av ganske gode seertall.











