Du va med oss fra starten. Trodde på oss! Me fekk tebagemeldingar som va troverdige og inspirerande. Alltid va det ekstra spennande å venta på ka akkurat du kom te å gje av tebagemeldingar. Det va noge med måden du skreiv plateanmeldelser på som gjorde at det betydde noge for oss. Uansett ka vei det måtte gå. Me va så heldige at du likte oss. Om du bare visste kor mye du betydde for oss. Du e djupt savna.

De er ikke samme person. Den ene er en meget suksessfull spelemannspris-vinner som i årenes løp har tjent millioner av kroner på å levere hverdagslige betraktninger tonsatt til akkordene A, G og E. Den andre er Bjørn Eidsvåg.

Ryktene vil ha det til at man risikerer bank dersom man skulle slumpe til å ta feil av disse to, og for eksempel skrike “Javel, Osmundsen, koss går det? Spelt møje trommer med Ingenting å di i det sista?” etter det som skulle vise seg å være Eidsvåg fra Sauda. Disse ryktene har, såvidt vi har klart å finne ut, ingen basis i virkeligheten, men vi garanterer ingenting.

Dette bildet bør imidlertid bli fast utprintet lomme-inventar hos alle som måtte være i det minste tvil, sånn i forbifarten, om man en sen kveld møter på Osmundsen eller Eidsvåg: før du gnåler ut ett eller annet om å ta den om at “det einaste hu ønska seg” eller eventuelt den om han som “bullet me”. Det blir ikke mindre plagsomt for noen av dem, men feilmeldingen kan muligens havne hos rett adresse, og det er fullt mulig at det, hvis du samtidig kommer med et shot Jäger eller to, ikke betyr så mye om du tar feil eller ei. Bare vær klar over at det kan ende med en smekk over snuten.

Vi har en beklagelse å komme med, til de nærmere 5000 som hadde betalt hundrevis av kroner for å oppleve alle de artistene som sto på plakaten til Rogafest på Vaulen i Stavanger 5. juni. Hvis man holdt ut helt til slutt (og det gjorde de fleste) fikk man servert seks låter – knappe tjue minutter – av det som skulle vært et førti minutters sett med Ingenting. Det er på grensen til svindel i vår bok, og ingen er mer lei seg og forbanna over det enn oss. Alle kunne se hvor det bar, mange, mange timer i forveien, men de ansvarlige for festivalen gjorde absolutt nada for å rette opp i en kjøreplan som var stygt ute og kjøre allerede tidlig på kvelden.

Når vi gikk på scenen noen minutter på elleve, var det med forsikring om at “dette går bra, spill settet deres som planlagt” – så kommer det melding midt i femte låt om at “nå er det slutt: én låt igjen!” Hvis vi i det minste hadde visst at vi kom til å bli kasta av etter mindre enn halvspilt sett, så hadde vi lagt opp løpet deretter. I stedet blir vi sendt på som om alt var i sin skjønneste orden – så går det med ett opp for arrangøren tjue minutter senere at festivalen har gått over det tidspunktet der det av hensyn til allmenn ro skal være tyst – dermed exit Ingenting. Det er – for å dra en Jarstein – utilgivelig.

Rogafest har, siden vi spilte der sist for to år siden (og også ble kuttet før avtalt tid), blitt mye flinkere til det meste som har med avvikling og teknisk arrangement å gjøre. men når det gjelder å administrere det som skjer på scenen er det fortsatt det komplette amatørskap som råder. Og det er veldig synd for et fantastisk bra publikum. Hvis det var opp til oss skulle dere hatt pengene igjen, men det kan være en god start hvis Henning Aarekol & co kommer med en forsøksvis forklaring eller i det minste en unnskyldning for at de kunne la det gå så grundig til helvete. Igjen.

Lukas er for øvrig sønn av Tor Jans sjef i den virkelige verden – etter et raid i webshoppen går de ikke bare rundt i Ingenting-merkede klær der i firmaet, de drikker også morra-kaffen av Ingenting-krus og spiser halvt-horn-med-ost-å-skinka-å-piffi-å-varmt fra det nye Ingenting-serviset i 12 deler med sausenebb.

Kanskje ikke det siste. Ennå!

Ingenting Live siger oppover VG-lista og lander på tiendeplass denne uka. Det er faktisk en tangering av Ingentings beste-notering noensinne, som kom med Kjempegreier i 2008. Men det finnes fortsatt hundretusenvis av norske hjem hvor uka er litt gråere og tristere enn strengt tatt nødvendig, fordi det lille lyset i hverdagen som Ingenting Live kan gi ikke er enkelt og smertefritt tilgjengelig.

Husk! En venn lar ikke en venn mangle Ingenting i livet sitt!

…og DER er Ingenting Live på plass i butikken!

Etter tjue år er tiden kommet for å avsløre en av de best bevarte hemmelighetene i Rock-Norge – hva som faktisk foregår på konsert med Ingenting. Ikke at det er noe Dan Brownsk illuminati-tøys på gang her, det er bare at mange av en eller annen grunn sliter litt med husken dagen etter en helaften med Bandet fra Austrått.

I dag er et lenge etterlengtet behandlings-tilbud for amnesingenting-pasienter på plass hos ditt nærmeste plate-apotek: Ingenting Live på CD og DVD. Plata er tatt opp litt hist og pist gjennom det siste året – femten låter nennsomt satt sammen til et kompakt Ingenting-sett, stort sett fritt for utenomsnakk og gitarstemming. For å sitere Frank Zappa: “The dog ate the parts we didn’t like”.

På DVD’en finner du også femten låter, plukket fra to veldig forskjellige konserter – en kraftig utblåsning på folken i Stavanger andre juledag i fjor, og en akustisk rødvins-aften(!) på Sandnes Brygge i mai.

Hvis det mangler plate-apotek der du bor, kan du bestille den fra de hyggelige menneskene på Platekompaniet.

Kjetil Wold i Stavanger Aftenblad spanderer terningkast fem på “Ingenting Live” og skriver:

(Stavanger Aftenblad / Kjetil Wold) “Ingenting Live” er en oppsummering av fortiden og feiring av nåtiden. Det er snart 20 år siden Austråttbandet ga ut debut-albumet “Ingenting”. Jeg intervjuet dem dagen etter releasekonserten og husker at jeg syntes de var harry på en litt sånn Ruten-sjarmerende måte. Men jeg ville aldri ha satt penger på at denne raggete, uorganiserte og til dels kraftig bakfulle ungdomsgjengen skulle holde i 20 år.

LOGISK: “Ingenting Live” består av en cd med 15 liveopptak fra rundt omkring i Norge. Jeg liker best stedsspesifikke konsertopptak – én konsert fra begynnelse til slutt.
Slike opptak er de ærligste dokumentasjonene av arbeidende bands prestasjoner – og gir også mulighet til å vurdere konsertens intensitet, psykologi og progresjon. Men disse 15 låtene er likevel satt sammen på logisk vis – med røffe versjoner av “Gammale Mann” og “Toget” blant de første, “Dommedag” og “Fengsla” i midtpartiet og “Liden” og “Gje Faen I Det” mot slutten. Slik sett skapes illusjonen av en streit Ingenting-konsert.

AKUSTISK: Dessuten bys vi uforfalsket autentisitet på konsert-dvden som inneholder to konsertopptak: et femspors opptak hvor bandet demonstrerer at glefsete boogiepunkere som “Ikkje Kult Å Ver Daue” og “Fru Nille” fungerer utmerket i akustiske versjoner. Samt 10 låter fra Ingentings 2. juledags-konsert på Folken i fjor. Mot slutten av konserten har bandet folken-publikummet i sin hule hånd.
“Ingenting Live” er en bred og troverdig dokumentasjon av det modne og proffe Ingenting. Bandet spiller med sjøltillit og tro på den usofistikerte gitarrockens frigjørende kraft. Ærlig vare.
What you hear is what you get.

Takk for den!

Pressetur endte på legevakten!
Vokalist i rockebandet Ingenting, Kjell Undheim, hektet seg i dag fast i en dør på utestedet Backstage i Stavanger. Resultat var oppskrapt albu med påfølgende besøk til legevakten, der ble det sydd 7 sting!

Pressebasketak endte med ny scar-tattoo for Ingenting-vokalist!
I frustrasjon over nærgående og alt, alt for personlige spørsmål fra en samlet Stavanger-presse (“Kor lenge har du spelt bass?” og “Ka va det du hette igjen?”)  spontan-konstruerte Ingenting-vokalist Kjell Undheim i går formiddag rundt lunsj et sterkt kunstnerisk signal-manifest med egen anatomi som lerret. Undheim forsøkte ved hjelp av skarpt inngangsparti-møblement på den notoriske rock’n'roll-bula Backstage i Stavanger sentrum å risse inn teksten til låta “Eg E Lei” i venstre underarm, modellert etter Richey Edwards’ (Manic Street Preachers) NME-stunt i 1991, men kom ikke lenger enn halvveis i første vers før blodtapet tvang ham til å søke medisinsk behandling og bittelitt trøst på Stavanger Universitetssykehus. SUS’ trauma-team lyktes i å diagnostisere og behandle skaden med syv sting, ett for hvert ord i setningen “Eg Va På Skulen, Det Va Gørr”. Undheim grein ikke, og fikk med seg en miniatyr-spade i plast fordi han hadde vært så flink.

For Stavanger-pressen må dette utvilsomt fungere som en sjokkerende og uten tvil traumatisk lærepenge. For å bøte litt på eventuelle mentale sår og skader, tilbyr vi ubegrenset bruksrett til “Ting Skjer!”, kanskje verdens mest anvendelige avis-overskrift.

Første juledag hadde Ingenting-siden på Facebook 3992 tilhengere. Vi hadde et lite håp om å klare å bikke 4000 før Folken-konserten dagen etterpå, og satte i gang en liten kampanje i hui og hast, for om mulig å rekruttere de nødvendige åtte som skulle til. Seks dager senere er vi plutselig 5000 som henger med Ingenting fra Austrått. Femtusen-merke-passøren heter Mikal ‘Cesc’ Lie og er en kul kis fra Sand i Ryfylke, og vi skal nok finne på en fin premie å ekspedere i posten når vi bare får summet oss litt og feiret nyttår og sånn.

I mellomtiden vil vi gjerne ønske Godt Nytt År til alle der ute, og vi kan love at vi dukker opp i ditt nabolag temmelig nær begynnelsen av det nye tiåret.

Det er mulig at Aftenbladets Kjetil Wold (@kjewold) akkurat nå ligger langflat i redaksjonen, stripset og lagt i bakken av ordspill-politiet, etter å ha levert den blaute, men fascinerende zen-aktige meldingen “Ingenting er som Ingenting” som overskrift på bilde-serien fra Folken-konserten andre juledag.

«Me e Ingenting fra Austrått», forklarte vokalist Kjell Undheim fire-fem låter ut i settet – som om det skulle være den beste unnskyldning i verden for å lage bråk.

Bråk ble det. Ingenting appellerer ikke til Kierkegaard-leserne eller de milde rødvinsdrikkerne. Ingenting gir jernet og høvler av gårde i sin egen patenterte Ingenting-rock, som er en miks av amerikansk sørstatsboogie og europeisk punk med noen innsmigrende poprefrenger på toppen. Rytmeseksjonen er blytung selv på balladene og gitarrekka spyr ut ild og flammer.

…skriver Kjetil blant annet, akkompagnert av mange artige bilder tatt av fotograf Lars Idar Waage (@larsidar).

Les og se resten hos aftenbladet.no