John Dee opererte som astrolog, matematiker og militærstrateg i England på 1500-tallet, og drev blant mye annet (var alle renessanse-mennesker i renessansen?) med enokiansk magi, eller englespråk:
[fra Wikipedia] John Dees bidrag til den magiske historien ligger i hans arbeid gjennom krystallkulen. Dee så ikke på seg selv som noen magiker, ettersom han betraktet magi som synonymt med påkallelsen av djevler og demoner og andre stygge forehavender. Dee anså seg som kristen. Men han ble etter hvert svært fascinert av krystallkuler. Selv skriver han at han bare så noe en eneste gang i en krystallkule – og det flyktig. Men ettersom han visste at det fantes folk som så genuine ting i redskapet, forsøkte han å komme i forbindelse med en slik person. Den første kom han i kontakt med i 1582, Barnabas Saul. Saul havnet imidlertid ganske raskt i trøbbel med loven, og forsvant fra Dees kontaktnett. Den neste var en øreløs ire ved navn Edward Kelley, som først presenterte seg under navnet Edward Talbot, og var straffet for all verden fordi han i hjemlandet var avslørt som en lurendreier og falskner. Hvorfor Dee skulle få tiltro til en slik person, kan være vanskelig å forstå ved første øyekast. Men Kelleys syner i krystallkulen overbeviste Dee om at her hadde han genuin vare som medarbeider.
I stedet for å innlede en seanse med magiske ritualer, knelte Dee og Kelley ved et lite alter, og ba gode, kristne bønner. Dette samarbeidet startet også i 1582, og skulle vare i syv år. Gjennom Kelley la Dee grunnlaget for det som senere skulle bli til «enokiansk magi». Etter intense bønnestunder satte Kelley seg ved krystallen, og fortalte høyt hva han så i den.
De vesener Kelley beskrev, kunne Dee kjenne igjen som engler ut fra kabbalistiske opptegnelser. Etter en tid meddelte englene seg muntlig i tillegg til billedlig. Kelley klagde i begynnelsen over at han ikke skjønte hva de sa, men da fikk Dee ham i stedet til å gjenta hva som ble sagt. Ut av dette fikk Dee frem et englespråk med dertil tilhørende alfabet og grammatikk.
Øreløse irer? Englebabbel? Lurendreiere og falsknere? Djevler, demoner og andre stygge forehavender? Trøbbel med loven? Jepp, det høres ut som en Ingenting-konsert pluss nachspiel og oppvåkning i en møkkete student-hybel på Ullern.
Loading ...
