Sandnes Rock Fest gikk visstnok bedre enn fryktet, tatt i betraktning at Stian Bru og de andre arrangørene hadde hatt litt under tre uker på seg til å stable arrangementet på beina etter sammenbruddet til forgjengeren Classic Rock. Ingenting avsluttet fredagsprogrammet etter Nazareth og Surferosa, og vi må innrømme at vi gikk fra mild entusiasme over publikumsantallet da vi gikk på klokken halv tolv, til lett panne-pipling en time senere, da to tredjedeler av de oppmøtte hadde skallet av og forsvunnet i natten.
Først etterpå ble vi fortalt at, eh, joda, ølsalget stengte klokken tolv, og “det går jo ikke an å stå på Ingenting-konsert og bli langsomt edru”, som en Mobby-kamerat ganske presist uttrykte det. Enig der.
Om folk ble langsomt edru på Sandnes Rock Fest, kan en trygt si at kurven pekte motsatt vei i den trivelige bakgården til Haven Brasserie i Grimstad to helger etterpå. Vi spilte ganske tidlig, til oss å være, og traff folk på oppadgående happy-dridas. Ingenting-allsang gjør seg med bløde konsonanter.
På nachspielet, i resepsjonen på hotellet, traff vi på en ung polakkinne som viste seg å være like dårlig stelt med retningssans som språkøre. Hun hadde glemt veien til rommet sitt, og nøkkelen med et godt lesbart ‘205′ på viste seg å ikke være mye hjelp i, ettersom ingen klarte å finne ut hvor andre etasje befant seg. Etter å ha forsøkt engelsk, tysk og fransk, samt norsk med ekstra HØY og TYDELIG diksjon, gikk vi for tegnspråk, men vår polske venninne snakket ikke det heller. Vi begynte derfor på det noe omstendelige prosjektet å lære oss polsk fra bunnen av, gjennom å peke på ting (“kopp”?). En god stund senere måtte vi gi opp det også, lenge før vi hadde begynt å ta tak i noen av de seksten – 16 – kasus som polakkene bruker til å skille mellom, eksempelvis, “Per går til butikken” og “Per går til butikken om fem minutter”.
I mellomtiden yppet Bård til Kung Fu-kamp med en potteplante, og tapte. Han ødela ankelen ganske kraftig, og tilbragte resten av natta med foten innsurret i våte håndklær.
Olga, eller hva hun het, opplevde omsider det samme som sandnesbuene to uker før – å bli langsomt edru i selskap med Ingenting – og skjønte plutselig at vodka-abstinens kan gjøre samme nytten som retningssans. Når det handler om å holde liv i en god Koskenkorva-snurr utvikler hjernen GPS og sekstiprosent-sensor i en fei. Case solved.
