I skrivende stund ligger tempen på rundt tredve grader, det er mandag, og lørdagens Ingenting-jobb på Jørpeland sitter fortsatt i kroppen. Å skrive noe som helst er en kamp – å få til noe morsomt eller underholdende er dessverre umulig. Underskuddet i væskebalansen gjør at det i beste fall blir tørrvittig.
Tidlig avreise til Jørpeland på lørdag gjorde at bandet hadde temmelig mange timer å slå i hjel – ikke noe stort problem, ettersom puben i Skallstøperiet viste VM-fotball på storskjerm. Sverige spilte mot både Trinidad og Tobago, og tapte 0-0. Det får en til å lure på hva som skjer hvis Trinidad og Tobago ender opp med å møte Serbia og Montenegro utover i mesterskapet. Det må da bli ganske trangt på banen?
Bård og Rolf Kloster, som igjen vikarierte for Mobby på utmerket vis, fikk en hakeslepps-preget omvisning hos Strand Guitars, gitarbyggeri på Jørpeland, og kom meget imponerte tilbake.
Utgangspunktet for Ravi & DJ Løv på utescenen foran et bare halvveis oppmøtt Jørpelands-publikum virket egentlig håpløs – det er noe så vanvittig urbant med en gjeng østlendinger i 40-talls-inspirerte Bærums-soss-kostymer som burde klaffe ganske dårlig med lørdags-Jørpeland (bystatus eller ikke bystatus…). Men Ravi er så forbanna jovial oppå der at han vinner likevel, og jada; folk dans-dans-dansa oppå bore. Opptil flere bor, faktisk.
Når Ingenting gikk på rundt midnatt var Jørpeland ferdig oppmøtt (kan dere der ute kutte ut å jukse med å sitte rundt og vorspille på hustak og terrasser i nabolaget og vente på at det skal «skje noe»? Møt opp!)
Jeg skal ikke si så mye om konserten til Ingenting, bortsett fra at folk klappet, hoiet og sang, og at jeg har minst like stort behov for lett restitusjonstrening, væske og hvile etter en Ingenting-jobb som den gjennomsnittlige svenske VM-fotball-spiller har etter 90 minutter med halsløs løping mot både Trinidad og Tobago.
