|
|
![Schanche skremmer Undheim. Foto: Lars Idar Waage / SA [faksimile]](http://www.ingenting.no/wp-content/uploads/2009/12/aftenbladet-no-picture-1-520x346.png "Schanche skremmer Undheim. Foto: Lars Idar Waage / SA [faksimile]")
Ingenting har fått Sandnes Kommunes kulturpris for 2011. Dermed kan den nedenforstående konsertlista bli siste mulighet til å oppleve bandet i sin nåværende form. Etter denne reiserunden vil Ingenting egne seg til “installasjon” og “performance” i gamle kirkeruiner og andre naturlige amfi som harmoniserer tilstrekkelig med terrenget.
All tekst og musikk vil bli tilpasset bandets nyvunne status, og stort sett handle om “forholdet mellom det kollektive id og ego, og individets implisitte konflikt” og / eller abstrakt skulptur.
Den nye versjonen av “Liden” åpner nå med linja “Sidde her på sengekanten å lure på kem eg e å koss eg passe inn i universe å evigheden å sånn mens eg tar meg en røygelse”, og bandets første hit er døpt om til “Gje Faen I Das Ding An Sich, Immanuel Kant!”
(Stavanger Aftenblad / Marit Hæreid) Ingenting er tildelt Sandnes kommunes kulturpris for 2011.
- Vi er veldig, veldig glade for at vi får prisen. Dette kom veldig uventet, sier Tor Jan Møller i Austråttbandet Ingenting. De får kulturprisen fra Sandnes kommune rundt 15 år etter at de takket nei første gang. – Vi valgte å si nei den gangen, fordi vi følte at Sandnes kommune gjorde så utrolig lite for kulturlivet som vi var en del av på den tida, sier Tor Jan Møller.
Sandnes er blitt bedre
Nå mener bandet at rammene rundt ungdomskulturen og musikkulturen i Sandnes de senere åra er blitt mye bedre.
- Denne gangen takker vi ja, og er veldig glade for at de valgte oss. Egentlig trodde vi at løpet var kjørt, siden vi sa nei forrige gang, sier Møller.
- Hvilke planer har dere videre?
- Førstkommende lørdag skal vi spille i Hanahallen. Vi har ikke spilt i Sandnes siden vi spilte på Classic Rock for ett og et halvt år siden. Vi er også begynt å jobbe i studio med nye låter, men vi har ikke satt noen tidsfrist.Ellers blir det mye spilling i vår og utover sommeren, i hele landet, sier Møller.
Deler med rockeklubben
Sandnes kulturpris består av en gavesjekk på 10.000 kroner, et grafisk blad eller lignende og et diplom.
- Vi har lyst til å gi pengene videre fra oss til Sandnes Rockeklubb. De gjør en kjempejobb i Sandnes. Vi har spilt mange ganger på Tribute og er alltid blitt godt ivaretatt. Tribute er en institusjon i Sandnes. Vi er veldig glad for at de i Sandnes Rockeklubb står på, og at de opprettholder et godt konserttilbud i Sandnes, sier Tor Jan Møller.
les resten hos aftenbladet.no
Man kan nesten få seg til å synes synd på Fremskrittspartiet for tiden. Partiet stuper på meningsmålingene, i Stavanger har en meget lei sak landet ordførerkandidaten i spjeldet, og nasjonen sliter fortsatt med grøssing og tann-gnissel hver gang noen nevner Christian Ingebrigtsens musikalske hyllest fra i forfjor.
Og så, midt oppi lanseringen av det Stavanger FrP trodde var en ny, forbedret og squeaky clean ordførerkandidat, smeller nok en bombe. Tore B. Kallevigs mørke hemmelighet: han er Ingenting-fan.
Stakkars, stakkars FrP.
22. januar spilte Ingenting i garasjen til Motori Racing, der Fru Nille (Ingentings følges-van) vanligvis bor og får stell og pleie. Før giggen fikk vi en rundtur gjennom bilparken til Tori (garasje-eier, drag-racer, hobby-t-skjorteselger og Fru Nilles personlige trener), hvor høydepunktet uten tvil var møtet med Wunder-van, en oppstyla, rosa og fluffy sak med hundrevis av godlukt-ting-og-tang dinglende fra taket. Prisløst.
Hvilken låt bare måtte tilbake på spillelista for kvelden, tror du?
Synge-Kjell har denne uka vært gjennom det knall-hardeste en mann kan oppleve – han har blitt far, attpåtil for andre gang på nøyaktig to år (Jepp. Lille Sienna fant det for godt å ankomme på sin søster Angelas bursdag. Det kommer helt sikkert ikke til å bli et problem i framtiden…) Heldigvis var samboer Tine også tilstede for å ta seg av det praktiske rundt fødselen, som for eksempel å holde Kjell i hånda, mumle «så, så», og føde barnet.
Dessuten har han opplevd noe av det mer nervepirrende en vokalist kan være med på – kirurgi rett på levebrødet. Et heroisk lege-team i små fargerike hatter har vært inne og fjernet knorter, gruff, gneis og annet rusk som har det med å samle seg på stemmebåndet når man lever av å skrike til folk midt på natta.
I rekonvalesans-perioden må Kjell til å begynne med holde helt kjeft. Derfor er huset på Våland nå fullt av små desperate post-it-lapper med dårlige vitser på. “Jeg har vitsefri, he he”, kommenterte Tine lett euforisk, eller muligens flegmatisk, på Facebook.
Å synge får han ikke lov til på prøve på en gang før om to-tre uker. Det vi derfor er skikkelig spente på nå, er hvordan Kjell kommer til å låte når han igjen kan åpne gapet i embets medfør.
Tom Waits i siste hoste-stadium av en lei influensa? Elvis Presley etter en lang dags tøysing med helium-ballong? En crack-røykende Donald Duck? Jahn Teigen?
Hva tror du?
(Stavanger Aftenblad / Elisabeth Bie) Til og med rundt Vågen i Stavanger er føret knitrende hvitt og iskaldt denne lørdagskvelden, som også er 1. juledag. Beverly Fun pub gløder og glorer med sine fargerike julelys, inne er det flust med folk. Det samme er det på Cardinal. Men noen vanlig lørdagskveld på byen blir dette aldri, til tross for at ganske så mange steder holder dørene åpne.
På Checkpoint Charlie er det snart klart for det som er blitt en tradisjon: 1. juledagskonserten. 2. juledag er det flust med konserter på byens scener, og de trekker alltid masse julemette, festglade folk. På første juledag omtrent – ingenting.
Men i år kom selveste Ingenting til Checkpoint, bandet som har skapt sin egen juletradisjon ved alltid å ha minst en spillejobb i julen. – Vi har spilt hver eneste jul siden 2006, og det er helt topp. Nå er det jo andre juledag som er den store konsertdagen, en av årets beste faktisk, med en helt spesiell partystemning. Men konsert på førstedag er flott det også. Jul har vi på julaften. Det holder, sier Ingenting- trommis Stene Osmundsen.
I fjor møtte 400-500 av «Ingenting- menigheten» opp for å høre heltene i Folken på 2. juledag. Drøye 100 hadde forlatt julefreden for tett og svett rølperock på Checkpoint Charlie denne kvelden. En av dem var Kristoffer Halvorsen, innbitt Ingenting-fan som nettopp er fylt 18, og som dermed endelig kvalifiserer til å være publikummer på en ekte Ingenting- julekonsert.
– Dette er stort, og jeg gleder meg vilt!
Bortsett fra på Rogafest er dette første gang han opplever Ingenting på konsert. Kristoffer er ute med en hel gjeng med kompiser, og etter konserten planlegger de å feste videre på byen og så på nachspiel.
– Men jeg står opp i god tid til å rekke kalkun hos tante.
Gode greier å få både i pose og sekk, sier Kristoffer fornøyd. Siden han skal på jobb mandag morgen kommer han ikke til å fortsette festen på den store festdagen 2. juledag. Det skal derimot kameraten Vidar Bø, som har skoleferie.
Checkpoint Charlie glitrer og lyser i fargesprakende julepynt, julestemningen er upåklagelig.
Ingenting entrer scenen med «Hu va så bra». Allerede til låt nummer to, «Toget» bryter allsangen løs.
– Ja vel, gjør dokke klare te fest og te å rista av dåkke pinnakjøde! roper vokalist Kjetil Undheim. Og julen er komplett for rockefolket – én dag før dagen.
Og i går kveld, på selveste 2. juledag, spilte Ingenting på puben Only One på Klepp.
Saksopplysning: Det var over 200 betalende på Checkpoint 1. juledag, og dermed iflg. arrangøren fullt… (red.anm.)
Det begynner å bli en tradisjon at Ingenting rister av litt ribbefett i Stavanger og omegn i romjula. Fjorårets andre juledags-konsert på Folken ble endatil utgitt på både CD og DVD, og er selvsagt en strålende gave-idé for deg som ikke har umiddelbar tilgang på originalvaren der du bor.
I år banker bandet juleglitteret ut av henholdsvis Checkpoint Charlie i Stavanger på første-dag, og råkkandråll-pubben Only 1 på Klepp andre juledag. Trussel: å ikke være der betyr sannsynligvis at du drasser rundt på jule-valkene helt til bikini- og / eller badebukse-sesongen begynner.
(Avisa Nordland / Rune Slyngstad) Kjernefansen til Ingenting fikk akkurat det de hadde håpet på.
Det så i alle fall slik ut på Rock Café natt til lørdag. Fansen var klar for en skikkelig rockefest med tidvis rølpete tekster og enkle grep og knep.
Rundt 250 var kommet for å høre bandet fra Austråt ved Sandnes. Det var egentlig litt skuffende få siden de ikke har spilt i Bodø siden slutten av 90-tallet.
Mindre rølpete.
Som vanlig var det også noen tilhengere som hadde havnet på Rock for å skravle og feste bak i lokalet, men sammen med et tettspillende og utadvendt band, klarte fansen å gjøre dette til et bra rockeparty likevel.
Ingenting hadde omtrent den samme starten på sin karriere som Postgirobygget. De skulle egentlig bare være et band som spilte på vennefester. Opptak som bandet hadde gjort begynte å spre seg rundt omkring. Dermed var grunnlaget lagt for en karriere med plateutgivelser og konserter.
Ingenting var nok mer rølpete i starten i sin karriere enn det de er nå. Vokalist Kjell Undheim skålte med publikum fra begynnelse til slutt, men både han og bandet hadde god kontroll hele veien. Under denne konserten framstod de som et skikkelig og tettspillende rockeband som både har glamrock, blues, pønk og pop som elementer i de varierte låtene sine.
Solsiden eller latsiden?
De spilte fra hele sin karriere, og det var nok de eldste låtene de fikk størst respons for, selv om deres siste studioalbum, «Kjempegreier», er deres beste. «Gammale mann» var en av deres første hitlåter. Den kom tidlig i settet, og den forløste stemningen.
– Noen er født på solsiden. Vi er født på latsiden, proklamerte Kjell Undheim.
Men det så ikke slik ut, for Ingenting viste muskler da de dro en av sine mest heftige rockelåter som «Fysj og fej». Det fungerte også bra på den rolige og bluesy «Finne ikkje ud». De to siste låtene før ekstranumrene var «Naboen har party» og den ultrafengende «Liden». De hadde tre publikumsfavoritter til å by på, og under «Gje faen i det» tok det helt av.
De fleste forstod likevel at det var slutt når de sang «Komma deg hjem». Da måtte folk finne seg et annet sted å feste.
|
|
