Siden vi spiller på Rick´s på nøyaktig samme tidspunkt som i fjor, passer det jo fint å resirkulere forhåndsomtalen:
Før i tiden, da onkel var ung, var “natt til første mai” en fast anledning for ungdom, spesielt i Oslo, til å gå ut i gatene og kaste stein på politiet. Statskanalen på Marienlyst svarte med å arrangere og direktesende konserter med kjente norske band, for om mulig å holde ellers rock-på-tv-utsultede tenåringer hjemme.
Rick´s gjør en innsats i god sosialdemokratisk ånd når de vekker til live igjen natt-til-første-mai-konserten, forhåpentligvis uten ruteknusing og bilvelting, og Ingenting passer vel bedre enn noen andre til å gi ungdom et sunt utløp for oppsamlet frustrasjon og sinne over Systemets Iboende F**nskap.
1. mai er arbeidernes dag, men som hr. Nicholson postulerte ganske så grundig i The Shining – “all work and no play makes Jack a dull boy“. Derfor er det en glede å melde at Ingenting stiller på Byscenen for å levere effektiv avkobling etter en lang dag med toging og parole-vifting (eller eventuelt hekk-trimming, som jo tradisjonelt er fiffens foretrukne syssel denne dagen).
Etter gjentatt avsynging av Internasjonalen kan det være greit å samles om noen andre malmfulle tekster, som for eksempel denne:
PRISANE GÅR OPP OG LØNNÅ GÅR NER
DET E FAEN’KJE GREIT Å LEVA HER
DE SVINÅ FÅR REISA TE MANGE LAND
MENS EG FÅR BARE EN TUR TE KRISTIANSAND (eller, i dette tilfellet, Haugesund)
HER STRESSE EG OG JOBBE FOR PENGA
DER SIDDE DE OG FÅR ALT DE TRENGE
DEN VANLIGE MANN MÅ BETALA SIN PRIS
TE POLITIKARANE MED HORE OG IS
Første juledag hadde Ingenting-siden på Facebook 3992 tilhengere. Vi hadde et lite håp om å klare å bikke 4000 før Folken-konserten dagen etterpå, og satte i gang en liten kampanje i hui og hast, for om mulig å rekruttere de nødvendige åtte som skulle til. Seks dager senere er vi plutselig 5000 som henger med Ingenting fra Austrått. Femtusen-merke-passøren heter Mikal ‘Cesc’ Lie og er en kul kis fra Sand i Ryfylke, og vi skal nok finne på en fin premie å ekspedere i posten når vi bare får summet oss litt og feiret nyttår og sånn.
I mellomtiden vil vi gjerne ønske Godt Nytt År til alle der ute, og vi kan love at vi dukker opp i ditt nabolag temmelig nær begynnelsen av det nye tiåret.
Det er mulig at Aftenbladets Kjetil Wold (@kjewold) akkurat nå ligger langflat i redaksjonen, stripset og lagt i bakken av ordspill-politiet, etter å ha levert den blaute, men fascinerende zen-aktige meldingen “Ingenting er som Ingenting” som overskrift på bilde-serien fra Folken-konserten andre juledag.
«Me e Ingenting fra Austrått», forklarte vokalist Kjell Undheim fire-fem låter ut i settet – som om det skulle være den beste unnskyldning i verden for å lage bråk.
Bråk ble det. Ingenting appellerer ikke til Kierkegaard-leserne eller de milde rødvinsdrikkerne. Ingenting gir jernet og høvler av gårde i sin egen patenterte Ingenting-rock, som er en miks av amerikansk sørstatsboogie og europeisk punk med noen innsmigrende poprefrenger på toppen. Rytmeseksjonen er blytung selv på balladene og gitarrekka spyr ut ild og flammer.
…skriver Kjetil blant annet, akkompagnert av mange artige bilder tatt av fotograf Lars Idar Waage (@larsidar).
Ingenting har en majestetisk tilstedeværelse på nett, selvfølgelig – Facebook-siden har for eksempel per skrivende 3992 fans, noe som jo er irriterende 8 sjeler unna å være 4000, og usle 6008 under titusen-merket.
Derfor fyrer vi av en råkjapp kampanje her og nå: dersom du ikke er facebook-fan, sign up! Og dersom du har venner, familie eller tilfeldig forbipasserende i nærheten, sign dem up også! Vi trekker ut tre stykker som får to billetter hver til Folken-konserten 2. juledag pluss ett eksemplar av live-cd / dvd’en som kommer i slutten av februar. Om du bor i en eller annen del av landet som er ulogisk eller logistisk kinkig plassert i forhold til Stavanger, fikser vi billett-premie når vi helt sikkert spiller i ditt nabolag i løpet av 2010.
Trekningen foretas 26. desember kl. 13.00, og annonseres via update på Facebook.
Hvem verver flest for saka? Vi antyder ingenting (ha ha), men det kan tenkes at de ivrigste ververne på uforklarlig vis flyter opp mot toppen av bunken når vinnerne skal trekkes…
OPPDATERING!
Tilhenger nummer 4000 heter Kristian Roset-Hansen, bor i Stryn og jobber (selvfølgelig) i Moods Of Norway.
Sandnes Rock Fest gikk visstnok bedre enn fryktet, tatt i betraktning at Stian Bru og de andre arrangørene hadde hatt litt under tre uker på seg til å stable arrangementet på beina etter sammenbruddet til forgjengeren Classic Rock. Ingenting avsluttet fredagsprogrammet etter Nazareth og Surferosa, og vi må innrømme at vi gikk fra mild entusiasme over publikumsantallet da vi gikk på klokken halv tolv, til lett panne-pipling en time senere, da to tredjedeler av de oppmøtte hadde skallet av og forsvunnet i natten.
Først etterpå ble vi fortalt at, eh, joda, ølsalget stengte klokken tolv, og “det går jo ikke an å stå på Ingenting-konsert og bli langsomt edru”, som en Mobby-kamerat ganske presist uttrykte det. Enig der.
Om folk ble langsomt edru på Sandnes Rock Fest, kan en trygt si at kurven pekte motsatt vei i den trivelige bakgården til Haven Brasserie i Grimstad to helger etterpå. Vi spilte ganske tidlig, til oss å være, og traff folk på oppadgående happy-dridas. Ingenting-allsang gjør seg med bløde konsonanter.
På nachspielet, i resepsjonen på hotellet, traff vi på en ung polakkinne som viste seg å være like dårlig stelt med retningssans som språkøre. Hun hadde glemt veien til rommet sitt, og nøkkelen med et godt lesbart ‘205′ på viste seg å ikke være mye hjelp i, ettersom ingen klarte å finne ut hvor andre etasje befant seg. Etter å ha forsøkt engelsk, tysk og fransk, samt norsk med ekstra HØY og TYDELIG diksjon, gikk vi for tegnspråk, men vår polske venninne snakket ikke det heller. Vi begynte derfor på det noe omstendelige prosjektet å lære oss polsk fra bunnen av, gjennom å peke på ting (“kopp”?). En god stund senere måtte vi gi opp det også, lenge før vi hadde begynt å ta tak i noen av de seksten – 16 – kasus som polakkene bruker til å skille mellom, eksempelvis, “Per går til butikken” og “Per går til butikken om fem minutter”.
I mellomtiden yppet Bård til Kung Fu-kamp med en potteplante, og tapte. Han ødela ankelen ganske kraftig, og tilbragte resten av natta med foten innsurret i våte håndklær.
Olga, eller hva hun het, opplevde omsider det samme som sandnesbuene to uker før – å bli langsomt edru i selskap med Ingenting – og skjønte plutselig at vodka-abstinens kan gjøre samme nytten som retningssans. Når det handler om å holde liv i en god Koskenkorva-snurr utvikler hjernen GPS og sekstiprosent-sensor i en fei. Case solved.
Fredag 22. mai blir det Reprise På Ruten – Ingenting spiller på samme sted hvor 5000 sandnesere kauket med både vers og refreng på Liden i fjor sommer. I mellomtiden har Classic Rock-festivalen crashet og burnet som en klassisk rockstar skal, og Sandnes Rock Fest har oppstått av asken. Forhåpentligvis møter det opp like mange refreng-korister i år, om ikke for annet enn å demonstrere at en rock-festival i Sykkelbyen har livets rett.
Ingenting er denne gangen ‘Special Guests’ til Sir Bob Geldof, mannen bak en av rock-historiens mest ikoniske piano-introer.
*OPPDATERING*
Bob Geldof har falt ut av programmet på fredagen…
*OPPDATERING 2*
Nazareth er på plass i fredagens lineup – det blir deja vú all over again for Ingenting, som delte jobb med Dan McCafferty, Pete Agnew & co. så sent som 4. oktober i fjor.
![Schanche skremmer Undheim. Foto: Lars Idar Waage / SA [faksimile]](http://www.ingenting.no/wp-content/uploads/2009/12/aftenbladet-no-picture-1-520x346.png "Schanche skremmer Undheim. Foto: Lars Idar Waage / SA [faksimile]")
